Oppmerksomhet og etikk

Foto av Li-An Lim på Unsplash

​

I forrige seksjon så vi på hva oppmerksomhet er. Dette er et deskriptivt spørsmål, om hvilken rolle oppmerksomhet spiller i menneskets sinn. Som vi har sett har vi noe kontroll over hva vi er oppmerksomme på. Det betyr at vi må ta valg om hva vi burde gi oppmerksomhet til, eller hva som fortjener oppmerksomheten vår [15]. Burde vi gi oppmerksomhet til søte kattevideoer på TikTok, eller burde vil heller gi oppmerksomhet til klimakrisen? Dette er etiske spørsmål, eller verdispørsmål.
 

Se for deg at Charly bruker mye oppmerksomhet på TikTok hvor hen bruker mye av tiden sin på å se kattevideoer. Oliver, på den andre siden bruker mye av sin oppmerksomhet på klimakrisen. Gjør Charly noe moralsk galt, og Oliver noe riktig ved å fokusere sin oppmerksomhet slik de gjør? Tenker vi at klimakrisen fortjener oppmerksomheten vår mer enn kattevideoene på TikTok?
 

For å hjelpe oss å besvare dette spørsmålet kan vi se til normativ etisk teori. I filosofi så er normativ etikk brukt til å svare på spørsmål om hva som gjør en handling rett eller gal, og det kan hjelpe oss å finne ut av hvordan vi burde, moralsk sett, handle. En bred skillelinje mellom normative etiske teorier er mellom konsekvensialime (konsekvensetikk) og deontologi (regeletikk).

​

Konsekvensialisme

Konsekvensialister mener at om en  handling  er rett eller gal, kun avhenger av konsekvensene av handlingen [16]. I følge konsekvensialisme er moralsk rette handlinger de handlingene som gir bedre konsekvenser enn alternativene.

Men hva slags konsekvenser snakker vi om? Det kommer an på hva slags konsekvensialist man er. Utilitarismen er den mest kjente konsekvensialistiske moralteorien [17-20]. For utiliaristen så er lykke den eneste tingen som er god i seg selv, eller har verdi i seg selv [21]. (Sammenlign dette med penger, som har instrumentell verdi. Instrumentell verdi vil si at noe ikke er verdifullt i seg selv, men kun for hva vi kan bruke det til.) Grovt sett så mener utilitaristene at deres handlinger er moralskt gode når de maksimerer lykke for alle, fra et nøytralt standpunkt. Dette “nøytrale standpunktet” betyr at alles lykke er like mye verdt. Min egen lykke, eller mine venners eller families lykke betyr f.eks. ikke mer enn lykken til fremmede eller mennesker på den andre siden av kloden. Alle betyr like mye, og ingen betyr mer enn andre.

La oss ta for oss et enkelt eksempel. Se for deg at jeg har noe ekstra penger. Jeg kan bruke disse pengene på et nytt par olabukser (som jeg ikke trenger), eller jeg kan donere dem til en veldedig organisasjon som vil bruke disse pengene til å gi mat til de som trenger det. Imens det å kjøpe et nytt par olabukser vil gjøre meg glad, vil det å gi pengene til en veldedig organsisasjon tydelig maksimere lykke for et større antall mennesker, sett fra et nøytralt standpunkt. I dette tilfelle er jeg ifølge utilitaristen moralsk forpliktet til å donere pengene, og det ville være galt av meg å i stedet kjøpe et nytt par jeans.

For å returnere til vårt tidligere eksempel om Charly og Oliver, la oss anta at hva de gir sin oppmerksomhet til påvirker hvordan de handler. Olivers oppmerksomhet til klimakrisen får han til å lage en ungdomsorganisasjon som organiserer klimademonstrasjoner. Charlys oppmerksomhet til kattevideoer på TikTok hindrer hen fra å se nyhetene, eller på andre måter delta i viktige politiske saker. I dette tilfelle, gir Olivers oppmerksomhet handlinger som har bedre konsekvenser enn andre handlinger (f.eks. som å sitte hjemme å se kattevidoer). Derfor vil en utiliarist si at Olivers valg i å gi oppmerksomhet til klimarisen er moralsk rett, og Charlys valg i å se kattevideoene er moralsk galt.

​

Se for deg et annet tilfelle. Anta at Oliver gir mye oppmerksomhet til klimakrisen. La oss anta at dette gir han mye klimaangst, og han dermed ikke er i stand til å handle. Han sitter hjemme hele dagen og bekymrer seg over klimaendringer, men kan ikke gjøre noe med saken. I dette tilfelle, i følge utilitarismen ville det vært bedre å ikke gi noe oppmerksomhet til klimakrisen. Faktisk, så ville det vært moralsk galt, på grunn av de dårlige konsekvensene av å gjøre det.

​

Deontologi

En annen moralteori vi kan bruke for å evaluere Charlys bruk av sin oppmerksomhet er deontologi. I motsetning til konsekvensialister, så tenker ikke deontologer at handlinger er rette eller gale grunnet deres gode eller dårlige konsekvenser.

For å forstå dette, forestill deg at du kan utvikle et legemiddel som kan redde millioner av mennesker, men bare ved å gjøre farlige og smertefulle eksperimenter på en liten håndfull mennesker uten deres samtykke. For utilitaristen, ettersom legemiddelet ville gi store fordeler til mange mennesker, ville de være moralsk forpliktet til å lage det, og dermed også utsette noen få mennesker for farlige og smertefulle eksperimenter.

Mange deontologer tenker derimot at disse eksperimentene alltid er gale, uansett hvor gode konsekvenser de har. Mange tenker at vi i stedet har strenge plikter eller regler som må følges [22]. Filosofen Immanuel kant som levde på 1700-tallet tenkte at man skulle handle på  en universaliserbare måte [23,24]. Det vil si at man krever at man skal handle slik man skulle ønske at alle andre også handlet. For å illustrere dette, tenk tilbake på det tidligere eksempelet om hvordan vi skal bruke vår ekstra penger. Når du vurderer om det ville vært moralsk galt å kjøpe et ekstra par med olabukser i stedet for å donere penger til veldedighet så kan man spørre seg selv: “hva om alle gjorde dette?” Hvis du ikke kan ønske at alle handler slik du vurderer å gjøre, så er det ikke moralsk tillatt å gjøre det.

Vi kan nå teste om det ville være moralsk galt å kjøpe et par olanbukser istedenfor å donere penger til veldedigher. Hvis alle heller kjøpte olabukser, så ville veldedige organisasjoner aldri få pengene de trengte til å hjelpe andre mennesker. Ville du ønsket dette? Hva om du noen gang trengte hjelp fra en veldedig organisasjon? Mange av oss ønsker ikke at alle skulle kjøpe olabukser istedenfor å donere til veldedighet. Hvis det har seg slik, så ville det i følge en deontolog vært galt å heller kjøpe olabukser du ikke trenger.

La oss gå tilbake til eksemplet med Charly. Hva om alle bare fokuserte på kattevideoer? Ville vi ønsket dette? Igjen så vil mange antageligvis være enige om at dette ikke er noe vi ønsker. Hvis alle bare bryr seg om kattevideoer så ville alle andre politiske og samfunnsmessige problemstillinger som klimakrisen bli ignorert. Deontologer som Kant kan dermed mene at det vil være galt for Charly å bare følge med på kattevideoer.

​

Dydsetikk

Dydsetikk er den tredje store hovedtilnærmingen innenfor normativ etikk vi kan benytte oss av. Imens konsekvensialisme og deontologi hovedsakelig er opptatt av hvilke prinsipper eller regler vi burde følge, så vektlegger dydsetikk moralsk dyd og karakter. Til forskjell fra deontologi og utilitarisme forsøker ikke dydsetikk å redusere moral til et enkelt formular. Istedenfor å spørre «hvilke prinsipper bør jeg følge?», spør dysetikeren «Hva ville det dydige menneske gjort?»

I følge den antikke greske filosofen Aristoteles [25], er dyder karaktertrekk som det er godt for alle å ha. Det er fordi de er nødvendige for å oppnå hva man på gresk kaller «eudaimonia», men vi kan kalle velferd, lykke, eller menneskelig blomstring. Dyder kan eksempelvis være mot, vennlighet, sjenerøsitet, eller beskjedenhet. Aristoteles beskrev dydene som en mellomting mellom to ytterpunkter. Mot ligger eksempelvis halvveis mellom dumdristighet og feighet.

Ifølge Aristoteles så blir den dydige personen dydig ved å over tid lære å handle riktig. Man trenger dermed å øve seg på å bli dydig. Når dyden blir vane, så vil individet utvise dydighet (eller handle dydig), under mange forskjellige omstendigheter. Når det dydige mennesket møter motgang, vil det dydige mennesket vise mot, når hun møter noen i nød, vil det dydige mennesket utvise generøsitet og vennlighet. Den dydige mennesket trenger ikke å sjekke noen moralsk regelbok før hun handler moralsk rett , men hun gjør det av seg selv, av vane.

I nyere tid så har noen filosofer sett koblinger mellom oppmerksomhet og dydsetikk. Noen mener da man kan bruke oppmerksomheten sin på en dydig måte [26]. Man kan foreslå at en person som fokuserer på de riktige tingene, på den riktige måten, til riktig tid, er dydig i måten de bruker sin oppmerksomhet på. Sammenlign dette med en som fokuserer på feil ting, eller fokuserer på noe lengre enn de burde. Noen som for eksempel fokuserer for mye på en jobbsøkers utseende i en jobb hvor utseende ikke er relevant, bruker ikke sin oppmerksomhet på en dydig måte. (Selvfølgelig så kan vi fortsatt her lure på hva som er riktig ting å fokusere på, eller hvor lenge vi burde fokusere på det. En vanlig kritikk av dydsetikk er nettopp at den ikke spesifiserer nøyaktig hvordan vi handler dydig [27].)

Ifølge andre så krever dydighet at man bruker oppmerksomheten på en spesiell måte. For å utvise dyden beskjedenhet krever en viss bruk av oppmerksomheten [28]. Helt spesifikt, så krever beskjedenhet at man ikke fokusere for mye på egne styrker og evner. Hvis Matilda fokuserer for mye på hennes overlegne kjøreegenskaper så utviser hun ikke beskjedenhet.

Tilbake til eksempelet om Charly og TikTok videoer, så vil dydsetikeren istedenfor å spørre om det er galt at Charly gir så mye oppmerksomhet til kattevideoer på TikTok , spørre hva det dydige mennesket ville gitt oppmerksomhet til. Men hva dette betyr for spørsmålet om Charly skal fokusere på kattevideoer, og i så fall hvor mye hen skulle gjort det, er noe uklart.

Man kunne foreslått at å finne middelveien mellom ytterpunkter ville medføre at en person noen ganger bruker tid på private sysler og andre ganger forfølger saker av politisk karakter. Da kan det være tillatt at Charly bruker noe av sin tid til å se kattevideoer på TikTok (og noen av sin tid for å fokusere på mer politiske relevante temaer).